Akerselvens Baatforening 90 år 1918-2008
av Dagfinn Karlsen

Akerselvens Båtforening 90 år 1918 - 2008

I år er det 90 år siden "Akerselvens Baatforening" ble stiftet. Det skjedde 27. mai 1918, og med 86 medlemmer og følgende styre: Formann C. Larsen, viseformann J. Halvorsen, kasserer G.Johansen-Bergum,sekretær Joh. Rindahl og Thv. Olsen som styremedlemmer. 30 år senere finner vi fortsatt ett av navnene i styret: sekretær Joh. Rindahl! (30-årsberetningen i 1948.)

Akerselvens Baatforening blir stiftet

Akerselvens Baatforening startet som navnet antyder i Akerselva, Norges viktigste elv gjennom flere hundre år. I det flate landskapet nederst ved elveosen var den vel ikke så attraktiv som lenger oppe ved fossene, der fabrikkene lå tett, men kamp om båtplassene kunne det nok være innimellom. For å få mer ordnede forhold og slutt på den "sterkestes rett", ble Akerselvens Baatforening startet. I elva ble båtene fortøyd fra land og til påler ute i elva. Båteieren eide pålen i elva, og det kunne bli litt strid om den innimellom, da gjaldt det å ha retorikken i orden og gjerne litt muskler. Det er så rart med det, "makta rår" var nok ikke noe ukjent begrep den gangen heller. Etter hvert som "plankebaronene" og andre utvidet sitt revir, ble det for liten plass til en båtforening som bare skulle ha plass på land vinterstid, plassen var opptatt. Styret satte seg i forbindelse med kommunen (leiegårdskontoret) og private eiere, og det lyktes ved iherdig arbeide å øke antallet av brukbare båtplasser.

Lindøya kom tidlig inn i bildet

Det kan nevnes at første vinteropplagsplass ble leid i Brogaten 24. I 1924 ble det opprettet kontrakt om leie av nåværende opplagsplass på Lindøya. Det ble skrevet kontrakt med staten om å leie området der den tiltenkte flyplassen på Lindøya skulle ligge, Roald Amundsen & co var tidligere gått konkurs etter å ha sprengt ut plassen. Etter mange års tålmodig strev og møye kunne Lindøya i 1936 fremstå som en funksjonell opplagsplass for alle foreningens båter. Her ble det etter hvert lagt ned et stort arbeide, med løp over hele plassen, skinnegang ut i sjøen, tre svingskiver, vinsj og vinsjhus samt kai. Skinnegangen var solid bygget for datidens behov, båtene skulle i 1939 være maks 22 fot. Gjennomsnittstørrelsen på båtene er kanskje ikke blitt så mye større i dag, men spredningen i størrelsen er blitt mye større. I våre vedtekter i dag står det at anleggets kapasitet er begrensningen på hvor store båter vi tar inn, de største båtene i dag er ca. 38 fot.

Krigen

Da man på grunn av krigen ikke kunne bruke båtene, oppnådde styret etter forhandlinger med Havnekontoret en så stor reduksjon for leien av båtplassene, at medlemmene fikk gratis opplag. Buksering til og fra Lindøya ble også ordnet, og de aller fleste medlemmene satte båtene sine på land og ut som vanlig. Et stort tap led foreningen i 1941, da tyskerne rekvirerte 21 av de beste båtene. De båtløse medlemmene fikk beholde plassene inntil videre.

Krigsårene var en tung og vanskelig tid for båtforeningen, som for alle andre. Men den tok nå en gang slutt. Det var stor glede og optimisme på den første generalforsamling etter krigen, men Rom ble ikke gjenoppbygd på en dag. Høsten 1947 besluttet generalforsamlingen etter styrets forslag å innkreve en ekstrakontingent på kr. 10,- for 1948 og samtidig forhøye slippavgiften en del. Tegninger og planer for ny sjøbu etc. foreligger ferdige og godkjent av Landbruksdepartementet. Foreningen har nå (1948) 364 medlemmer og formuen utgjør ca. kr. 24.000,

Biltettheten i landet vokste sterkt etter 2. verdenskrig. Det ble behov for flere veier, også i Akerselvens utløp der vi hadde båthavna. Trafikkmaskinen skulle bygges, og den ville stenge det frie utløpet i elva, slik at det ikke var mulig å benytte den til båthavn. Det ble innkalt til møte med Jernbanens Båtforening, hvor det ble bestemt å søke Oslo kommune om plass i Hovedøybukta. Det viste seg at Hjalmar Larsen, som var driftsbestyrer for kommunens friluftsarealer, arbeidet for det samme. Kontoret opplyste at flytting først kunne bli aktuelt om 5-6 år. 9 år senere kom det varsel om stengning av elva, men denne gang av tunnelbanen som sperret elva delvis fram til 1962. Kort tid etter at elva var åpnet igjen, kom det melding om at vi måtte forlate elva. Akerselvens Båtforening fikk da tilbud om båthavn i Hovedøyabukta, og i 1963 flyttet foreningen ut som siste forening på øya. Revierhavnas Baatforening, Norges eldste båtforening, kom først, de flyttet ut i 1905.

I starten leide vi flytebrygger med stolper og streng leid av park og idrett flytebryggene kjøpt 87 diskusjon om pris, avslag etter diskusjon og feil Innskudd 85 start utriggere ca. 87

Hovedøya

Oslo kommune hadde allerede påbegynt arbeide med havn i Hovedøybukta, og man regnet med plassering her våren 1963. Kommune ved Park og Idrett og Oslo Havnevesen hadde lagt ut de fire flytebryggene vi har i dag, alle med stolper og "streng" som akterfortøyning, det var derfor ikke plass til seilbåter i havna. Vi leide bryggene frem til ca. 1987. Et stort arbeide ble utført av styret og medlemmene i forbindelse med flytting fra elva. Foreningen så fram til en moderne havn i vakre omgivelser, men ikke alle var enige - og vi mistet over 150 medlemmer på grunn av flyttingen. I årene som fulgte, fram til slutten av 70-tallet, slo foreningen seg til ro i Hovedøybukta. Etter hvert kom kontorbrakka på plass, med telefon. Flaggstang med foreningens vimpel, og blomster pyntet opp, og foreningens medlemmer fant seg til rette. Tilgangen på medlemmer var større enn kapasiteten i disse årene. Etter noe diskusjon med kommunen om bryggenes tekniske tilstand kjøpte foreningen bryggene 1987 til en rimelig pris. I samme perioden ble stolper og streng erstattet av utriggere, nå kunne foreningen også ta i mot seilbåter. Kjøpet ble finansiert med innskudd, innskuddsordningen ble senere forlatt. Det førte imidlertid også til at foreningen fikk ansvaret for drift, vedlikehold og investeringer selv. Opplagsplassen på Lindøya fungerte bra for båter opp til 22`, men ikke for større. Resultatet ble at stadig færre båter ble tatt opp.

Strøm og lys på bryggene

I 1987 ble det lagt fram strøm til brygge 3 på Hovedøya, og samtidig ble det innkjøpt 8 stk. "propeller" til en isfri havn for inntil 20 båter. Dette, sammen med ei tidligere innkjøpt servicetralle på Lindøya, ga større båter mulighet for vinterplass. Vi har nesten i hele vår "levetid" holdt til på to plasser, med de konsekvenser det har for drift og økonomi. På 80-tallet var optimismen stor i båtforeningen som ellers i samfunnet. Foruten det som er nevnt ovenfor, ble det planlagt nytt klubbhus til erstatning for den gamle brakka. Mye godt arbeid ble utført, blant annet ble strøm og vann lagt ut på bryggene, unntatt var strøm til brygge 1. Klubbhuset ble imidlertid ikke bygget før nedgangstiden innhentet oss på slutten av 80-tallet. I perioden midten av 80 årene til midten av 90 årene var det hos oss, som i mange andre foreninger, en svært anstrengt økonomi. Innskuddsordningen som syntes uproblematisk da den ble innført, ble en tung byrde. Dårlig økonomi, arbeidsledighet osv. tvang mange til å forlate båtlivet. Folk ble også mer bevisst på priser og tilbud i de forskjellige havner. Det oppsto en konkurransesituasjon vi ikke var vant med. Båtfolk sto ikke lenger i kø for båtplass. Det ble båtforeningene som sto i kø etter båteierne. Styret måtte forskuttere båtavgiften for at de som meldte seg ut skulle få igjen innskuddet.

Innmeldingsavgift.

I 1994 ble besluttet å kutte ut innskudd og gå over til en innmeldingsavgift, jeg var førstemann på den lista. Innmeldingsavgiften, som i starten var på kr 1.500,- har siden blitt øket i flere omganger, og er nå på kr. 5.000,-. Økonomien er i dag rimelig god, men vi ser at det kommer store vedlikeholdsoppgaver, spesielt på bryggene. Isen har tært stygt på betongen i vannkanten, to bryggeelementer er reparert og flere står for tur. Treverket for innfesting av utriggere må også skiftes ut skal vi beholde bryggene funksjonsdyktige i fremtiden.

Nye brygger.

I 2006 la vi ut to nye brygger for båter opp til knapt 40 fot, de har vi heldigvis fylt opp. Det var litt vurdering i styret på hvilken båtstørrelse vi skulle velge, ettertiden vil vise om vi foretok et riktig valg. Hva fremtiden bringer på dette område er det ikke så godt å spå om, selv på kort sikt er det vanskelig. Mange nye båteiere ringer mer eller mindre fortvilet og spør om vi har plass, eller om hvor lenge det er til det blir en plass ledig. Da kunne det vært greitt å hatt en krystallkule! Vi har forsøkt å tilrettelegge for flere plasser på Lindøya, men å få tillatelse fra kommunen er en tidkrevende prosess. Dette til tross for at det på politisk nivå er uttrykt sterkt ønske om flere plasser i fjorden. På Lindøya kan det bli plass til mange mindre båter til en for oss rimelig kostnad.

Mobilkraner / truck.

Båtene er blitt jevnt over større helt siden foreningen startet, og det ble etter hvert tyngre å ta opp båter på "løp". I 1992 ble vår første mobilkran anskaffet, og betongkai for opptak med kran ble støpt i 1995. Krana var ikke akkurat ny ved anskaffelsen, og det var ikke problemfritt å bruke den. Særlig var det å starte den som krevde stor innsats, men den fungerte da upåklagelig i flere år. Men båtstørrelsen økte fortsatt, og ønske om større kran/ truck ble mer og mer påtrengende. Økonomien var også etter hver blitt bedre slik at vi kunne tillate oss å kjøpe en større og bedre kran, og i 1999 ble vår andre kran anskaffet. Det ble en 18 tonns "Grove" mobilkran. Den var heller ikke av siste mote, men det var det vi mente vi hadde økonomisk evne til den gangen. Det var en robust kran, men mange av problemene vi husket fra den første krana fulgte også med på denne, spesielt var denne også til tider vanskelig å starte. I de senere årene er kravet til sertifisering av utstyr innskjerpet, kraner intet unntak, og med fortsatt økende båtstørrelse samt diverse problemer med krana, ble det våren 2007 besluttet å anskaffe en truck. En 18 tonns "Heden" truck kom ut på Lindøya til høstens opptak, og da vi endelig fikk de lange gaflene på plass kunne vi begynne å ta opp båter på over 10 tonn med trucken. En stor lettelse endelig å ha sertifisert utstyr på plass, det var ganske klart hvem som ville få ubehagelige spørsmål om det skulle skje en alvorlig personskade med ikke sertifisert utstyr. Vi mener at vi denne gangen har gjort et godt kjøp, den kostet 220.000,- + 30.000,- for de lange gaflene. Heldigvis har vi vært spart for personskader så langt både med kran og slipp. Det har vært noen mindre uhell som fort kunne fått alvorlige konsekvenser, men heldigvis har det bare vært materielle skader.

Opplagsplassen på Lindøya.

Av økonomiske årsaker var det lite oppgradering som var utført på Lindøya i senere år, det var derfor et stort etterslep for å få den opp på en tidsmessig standard. Tillatelsen til å bygge ny betongkai for opptak med kran kom i 96, og i 97 ble brygga støpt og fylt opp med grus. For å få en bedre kjørevei for krana ble det også fylt på grus på opplagsplassen og på veien opp til den. Den gamle trekaia for båtplasser var i veldig dårlig forfatning og ble revet i 1997. Ny og større brygge for 10 båtplasser med utriggere ble bygget i 2000. For å utnytte plassen bedre ble det dette året også anlagt et nytt "nedre nivå" for båtopplag, samt at bryggen ved siden av skinnegangen ble erstattet av en betongbrygge. Dette arbeidet ble godkjent i ettertid. Mange av de tidligere omtalte "løp" er etter hvert fjernet, både for å gi mer effektiv utnyttelse av plassen samt for å få plass til flere båter tatt opp med kran / truck. Flere løp og svingskiver kommer til å bli fjernet i nærmeste fremtid, antall båter tatt opp på løp minsker år for år. Opplagsplassen er etter hvert blitt ganske bra, det er i de siste årene kjørt ut mange lass med grus slik at det nå ikke er noe problem med å kjøre truck på hele opplagsplassen. I vår kontrakt med Statsbygg om leie av plassen står det at plassen skal være inngjerdet, med låsbar port. Kommunen vil på sin side åpne alle områder for almen ferdsel, også opplagsplassen vår. Hvordan dette utvikler seg er ikke godt å si, det er kommunen som er reguleringsmyndighet. Blant annet for å være litt forberedt på nye tider med strengere krav til stabilitet og sikkerhet på båtopplaget, har foreningen i 2007 gått til felles innkjøp av ferdig fabrikkerte aluminiumskrybber. Båteierne har stort sett kjøpt sine krybber, men foreningen har også noen til utleie. Dette vil også være med på å gi et mer ryddig inntrykk av plassen sommerstid, plassen vår er jo det første folk får se når de kommer med fergen til Lindøya øst.

Hovedøya.

På Hovedøya skal det i sommer (2008) mudres for å fjerne forurenset masse. Dette blir en omfattende operasjon midt i beste båtsesong, og dette vil påvirke alle våre medlemmer. Men vi er interessert i å få fjernet forurensningene (som desverre skriver seg mest fra bunnstoff med tinn) samt at vi kan få større dybde inn mot land. Vi håper dette arbeidet går rimelig greit, men det vil kreve stor innsats i forbindelse med flytting av brygger og båter. Toalett har vært et savn i mange år. For noen år siden var det planer om å legge kloakkledning ut til Hovedøya og Lindøya, dette er siden blitt "lagt på is". Vår søknad om toalett og dusj for noen år siden ble avslått, men bare toalett har vi håp om å få til. Kontoret på Hovedøya er i svært dårlig forfatning, og vi har derfor søkt om å få bygge nytt. Dette er under bearbeiding av et tegnekontor.

Utvidelse med flere båtplasser.

Både på Hovedøya og Lindøya har vi plass for flere båtplasser om vi utnytter området bedre. På Lindøya ligger det gode muligheter for flere små båtplasser med landfaste utriggere, og disse vil det også bli de rimeligste å bygge ut. Søknad om utvidelse ligger hos Plan & Bygg, vi får ikke svar før reguleringsplan for hele øya er ferdig. På Hovedøya kan det legges ut flere brygger, en fra "kommunekaia" og en fra vårt landfeste utenfor brygge 4, om vi får tillatelse.

Det elektriske anlegget.

Det blir stadig mer bruk av elektrisitet om bord i båtene, noe som setter større krav til vårt landanlegg med flere uttak på hver brygge. Bruk av strøm til annet enn oppladning av batterier krever også at utstyret om bord i båtene må være i godkjent stand. Vi har utvidet vårt el. nett fra 63A til 90A inntakssikringer, som var det meste vi fikk tillatelse til av nettleverandøren. Dette dekker vårt behov i dag med god margin, men vi skulle gjerne hatt mer for fremtidens antatte større behov.

Kommunikasjon.

Havna på Hovedøya er en fin havn, mange overnatter der sommertid og ønsket I senere tid er det et økende krav til kommunikasjon, også i båten. Styret forsøker å få dette til på en rimelig måte, men det kan hende den tekniske utviklingen går raskere enn styret arbeide med dette slik at løsningen blir noe annet enn det vi ser for oss i dag.

Hederspriser, æresmedlem og styre.

Foreningen har vel ikke strødd om seg med æresbevisninger gjennom tidene, men siden 75 års- feiringen har følgende fått foreningens høyeste utmerkelse: - Odd Ragnar Bergh, formann 1988 -1997 tildelt klokke og diplom i 1998 - Hans Lie, mangeårig havnesjef og tidligere styremedlem tildelt klokke og diplom i 1999 - Ingvar Sagbakken, mangeårig kasserer og styremedlem tildelt klokke og diplom i 2008 Mangeårig medlem, Torbjørn Sigvartsen, populært kalt "Tobben"ble æresmedlem i 2003. Han var da over 80 år, men fortsatt benyttet han båten sin. Han døde 2007, 94 år gammel.

Fortsatt er det mange som gjør en stor innsats til beste for foreningen, dugnadsånden lever fortsatt.


Jubileumsåret 2008 har hatt disse styremedlemmer:

Dagfinn Karlsen - formann

Tom Arild Hansen - nestformann

Vidar Pedersen - kasserer

Anne Bjørndahl - sekretær

Ingvar Sagbakken - styremedlem

Steinar Olsen - varamedlem

Ole Håvard Grindalen - varamedlem

Siden starten i 1918 har foreningen hatt følgende formenn:

  • C. Larsen 1918 - 19
  • H. Bråten 1919 - 20
  • J. Johansen 1920 - 23
  • E. Melbye 1923 - 25
  • E. Hordahl 1925 - 33
  • H. Haavie 1933 - 36
  • J. Rindal 1936 - 37
  • R. Bernum 1937 - 46
  • E. Jørgensen 1946 - 50
  • Oskar Lie 1950 - 51
  • H. Haavie 1951 - 53
  • Fritz Haug 1953 - 54
  • Roy Engebretsen 1954 - 56
  • G. Johansen 1956 - 66
  • Artur Aukner 1966 - 77
  • O. Hansteen 1977 - 84
  • Jan Gulliksen 1984 - 84
  • Oddmund Opsahl 1987 - 88
  • Odd Ragnar Bergh 1988 - 98
  • Dagfinn Karlsen 1998 - 2008
  • Håvard Grindalen  2008 -